De engelske verbene "annoy" og "irritate" betyr begge å plage eller forstyrre, men det er en subtil forskjell i styrke og hva som forårsaker ubehaget. Generelt sett er "annoy" svakere enn "irritate". "Annoy" beskriver en mindre irriterende følelse, ofte noe som er litt slitsomt eller plagsomt, mens "irritate" beskriver en sterkere følelse av frustrasjon eller irritasjon. Noen ganger kan det som irriterer deg også plage deg, men ikke omvendt.

Tenk deg at lillebroren din stadig spør deg om ting. Det kan "annoy" deg. (Det kan plage deg.) På engelsk: "My little brother keeps annoying me with his questions." Men hvis han gjør det samme og samtidig ødelegger leksene dine, så vil du nok føle deg mer "irritated". (Du vil bli mer irritert.) På engelsk: "My little brother is irritating me by messing up my homework."

Her er noen flere eksempler:

• Annoy: "The buzzing sound annoyed me." (Den surrende lyden plagde meg.)
• Annoy: "He annoyed me by constantly interrupting." (Han plagde meg ved å stadig avbryte.)
• Irritate: "Her constant complaining irritates me." (Hennes konstante klaging irriterer meg.)
• Irritate: "The rough texture of the fabric irritated my skin." (Den grove strukturen på stoffet irriterte huden min.)

Merk forskjellen i intensitet. "Annoy" beskriver en mindre alvorlig form for ubehag, mens "irritate" antyder en sterkere og ofte mer vedvarende følelse av frustrasjon. Happy learning!