De engelske verbene "bewilder" og "confuse" brukes ofte om hverandre, men det er en viktig forskjell mellom dem. "Confuse" betyr å gjøre noe forvirrende, å blande sammen eller misforstå. "Bewilder", derimot, betyr å gjøre noen helt forvirret og overveldet, ofte på en mer intens og forbløffende måte. Tenk på det slik: "confuse" er lettere forvirring, mens "bewilder" er en dypere, mer forvirrende tilstand.

Her er noen eksempler:

• Confuse:

  • English: The similar names confused me.
  • Norwegian: De like navnene forvirret meg.

• Bewilder:

  • English: The complexity of the instructions completely bewildered me.
  • Norwegian: Instruksjonenes kompleksitet gjorde meg helt forvirret.

La oss ta et annet eksempel:

• Confuse:

  • English: I think I confused the dates.
  • Norwegian: Jeg tror jeg forvekslet datoene.

• Bewilder:

  • English: The sudden change of plans completely bewildered her.
  • Norwegian: Den plutselige endringen av planer gjorde henne fullstendig forvirret.

Som du ser, "confuse" antyder en mer lett forståelig forvirring, mens "bewilder" beskriver en mer intens og overveldende tilstand av forvirring. Det er konteksten som avgjør hvilket verb som passer best. Happy learning!