"Cry" og "weep" er begge engelske verb som betyr å gråte, men det er en viktig forskjell i hvordan de brukes. "Cry" er et mer generelt ord og brukes i de fleste situasjoner der noen slipper ut tårer. "Weep" derimot, antyder ofte mer intens og dramatisk gråt, ofte forbundet med sorg eller dyp emosjonell smerte. Det beskriver en mer overveldende og synlig reaksjon enn "cry".

Tenk deg en baby som gråter fordi den er sulten. Du ville sagt: "The baby is crying." (Babyen gråter.) Her er "cry" helt passende. Men hvis du leser om en karakter i en bok som gråter uhemmet over tapet av en kjær, ville du kanskje bruke "weep": "She wept silently into her pillow." (Hun hulket stille inn i puten.)

Her er noen flere eksempler for å illustrere forskjellen:

• "He cried when he heard the sad news." (Han gråt da han hørte den triste nyheten.) – Her beskriver "cried" en normal reaksjon på tristhet.

• "She wept uncontrollably at her grandmother's funeral." (Hun gråt ukontrollert i bestemors begravelse.) – Her understreker "wept" den intense og ukontrollerte naturen til gråten.

• "The child cried because he fell down." (Barnet gråt fordi det falt.) – En enkel, vanlig situasjon der "cry" passer perfekt.

• "The mourners wept openly as they said goodbye." (De sørgende gråt åpent mens de tok farvel.) – "Wept" viser til en mer dramatisk og følelsesladet gråteepisode.

Det er altså ikke alltid en klar kutt-og-lim-løsning, men ved å være oppmerksom på konteksten vil du lettere kunne velge det riktige verbet.

Happy learning!