"Individual" og "person" er to engelske ord som ofte brukes om hverandre, men det er faktisk en subtil forskjell mellom dem. "Person" er et mer generelt ord som refererer til et menneske. "Individual," på den andre siden, legger vekt på en persons unikhet og uavhengighet fra andre. Det understreker at personen er et eget, separat vesen. Tenk på det som å fokusere på den enkeltes egenart, mens "person" bare refererer til at det er et menneske.

La oss se på noen eksempler:

• "He's a very kind person." (Han er en veldig snill person.) Her brukes "person" generelt. Vi snakker om en persons karaktertrekk.

• "Each individual has their own rights." (Hver enkelt har sine egne rettigheter.) Her understreker "individual" at hver person er en selvstendig enhet med sine egne rettigheter, uavhengig av andre.

• "There were ten people at the party." (Det var ti personer på festen.) Igjen, et generelt begrep for å beskrive antallet mennesker.

• "The study focused on the experiences of individual participants." (Studien fokuserte på opplevelsene til de enkelte deltakerne.) Her brukes "individual" for å understreke at studiens fokus var på hver deltaker som et eget individ, og ikke på gruppen som helhet.

• "She is a remarkable person." (Hun er en bemerkelsesverdig person.) Her beskriver vi en person, men vi kunne også sagt "She is a remarkable individual," og meningen ville vært nesten den samme, men med en litt sterkere vekt på hennes unikhet.

Det er viktig å merke seg at i mange sammenhenger kan ordene brukes om hverandre uten at det endrer betydningen vesentlig. Men å forstå den subtile forskjellen vil hjelpe deg til å uttrykke deg mer presist på engelsk.

Happy learning!