Mange engelsklærere sliter med å forstå forskjellen på "infant" og "baby". Begge ordene refererer til små barn, men det er en subtil forskjell i hvordan de brukes. "Baby" er et mer generelt ord og brukes om et lite barn fra fødselen og opp til omtrent ett år gammelt. "Infant" derimot, brukes oftest om et barn i en enda tidligere fase av livet, typisk fra fødselen til de er rundt 12 måneder gamle, men det understreker ofte at barnet er veldig ungt og sårbart. Den største forskjellen ligger i konteksten og den følelsen ordene gir.

"Baby" er et søtt og kjærlig ord som ofte brukes i dagligspråk. For eksempel:

• "My baby is sleeping." (Babyen min sover.)
• "She's such a cute baby!" (Hun er en så søt baby!)

"Infant" er mer formelt og brukes ofte i medisinske eller juridiske sammenhenger, eller når man vil understreke barnets alder og sårbarhet. For eksempel:

• "The infant was born prematurely." (Spedbarnet ble født for tidlig.)
• "Infant mortality rates have decreased." (Spedbarnsdødeligheten har sunket.)
• "The hospital has a special ward for infants." (Sykehuset har en spesiell avdeling for spedbarn.)

Merk at selv om "infant" ofte refererer til et barn under ett år, kan det også brukes om litt eldre barn i spesifikke kontekster, for eksempel i uttrykket "infant school", som refererer til en førskole eller en skole for veldig små barn.

Happy learning!