De engelske ordene "innocent" og "guiltless" brukes ofte om hverandre, og det kan være vanskelig å se forskjellen. Men det er en viktig nyanse. "Innocent" antyder vanligvis at man ikke har begått en spesifikk handling, mens "guiltless" fokuserer mer på fraværet av skyldfølelse eller ondsinnet hensikt. En person kan være innocent i en kriminell sak, men likevel føle skyld for noe relatert. Motsatt kan noen være guiltless, men fortsatt ha gjort noe som er teknisk ulovlig eller galt.

Tenk deg dette eksempelet: En tenåring blir beskyldt for å ha ødelagt et vindu. Hvis tenåringen ikke gjorde det, er han eller hun "innocent". (Engelsk: The teenager is innocent. Norsk: Tenåringen er uskyldig.) Men hvis tenåringen faktisk knuste vinduet ved et uhell, uten å ha noen ondsinnet hensikt, kan de fortsatt føle seg skyldig. I så fall ville man kanskje si at de er "guiltless" med tanke på at de ikke handlet med ondsinnet hensikt, men kanskje ikke "innocent" fordi de faktisk forårsaket skaden. (Engelsk: The teenager is guiltless, but not innocent. Norsk: Tenåringen er uten skyld, men ikke uskyldig.)

Et annet eksempel: En person blir beskyldt for å ha stjålet penger. Hvis personen faktisk ikke stjal pengene, er han eller hun "innocent". (Engelsk: The person is innocent. Norsk: Personen er uskyldig.) Men hvis personen stjal pengene, men føler ingen anger eller skyldfølelse, kan vi si at de er "guiltless" av en moralsk eller følelsesmessig skyld, men definitivt ikke "innocent". (Engelsk: The person might be guiltless in a moral sense but not innocent. Norsk: Personen er kanskje uten skyldfølelse, men ikke uskyldig.)

Disse eksemplene viser at selv om ordene ofte overlapper, beskriver de ulike aspekter av uskyld. "Innocent" fokuserer på handlingen, mens "guiltless" fokuserer på følelsen eller intensjonen. Happy learning!