"Marry" og "wed" er begge engelske verb som betyr å gifte seg, men det er noen subtile forskjeller i hvordan de brukes. "Marry" er det langt vanligste verbet, og kan brukes i de fleste sammenhenger. "Wed", derimot, er mer formelt og poetisk, og brukes sjeldnere i dagligspråk. Tenk på det som en litt mer høytidelig og elegant versjon av "marry".

En viktig forskjell ligger i hvordan vi bruker dem grammatisk. Med "marry" kan du si både hvem du gifter deg med, og hvem som gifter seg. For eksempel:

• "I will marry John." (Jeg skal gifte meg med John.)
• "John and Mary will marry." (John og Mary skal gifte seg.)

Med "wed" brukes verbet mest om å gifte seg selv, altså som refleksivt verb. Det betyr at du sjelden vil se en setning som "John and Mary will wed each other". I stedet, er det vanligere å si at de giftet seg med hverandre ved å bruke "married":

• "She wed in a beautiful ceremony." (Hun giftet seg i en vakker seremoni.) - Her fokuserer setningen på handlingen å gifte seg, ikke hvem hun giftet seg med.
• "They were wed last summer." (De giftet seg i fjor sommer.) - Her er det også fokus på handlingen.

Her er noen flere eksempler:

• "They got married last year." (De giftet seg i fjor.)
• "The couple were married in a church." (Paret giftet seg i en kirke.)
• "She was wed to him in a small chapel." (Hun ble viet til ham i et lite kapell.)
• "He married his sweetheart." (Han giftet seg med kjæresten sin.)

Legg merke til at "wed" ofte brukes i mer litterære eller formelle sammenhenger, for eksempel i dikt eller romaner.

Happy learning!