De engelske ordene "noble" og "honorable" kan virke veldig like, og de brukes ofte om personer med høy moral og god karakter. Men det er noen viktige nyanser som skiller dem. "Noble" beskriver ofte en person med en høy sosial stilling eller en adelstittel, i tillegg til å ha edle egenskaper. "Honorable" fokuserer mer på moralsk integritet og etisk oppførsel, uavhengig av sosial status. En person kan være "honorable" uten å være "noble", og omvendt.

La oss se på noen eksempler:

• Noble: "The noble knight fought bravely for his kingdom." (Den edle ridderen kjempet tappert for sitt rike.) Her refererer "noble" til ridderens høye status og edle handlinger.
• Honorable: "The judge was known for his honorable conduct." (Dommeren var kjent for sin hederlige oppførsel.) I dette tilfellet fokuserer "honorable" på dommerens upartiske og etiske oppførsel.

En annen forskjell ligger i bruken av ordene. "Noble" kan også beskrive ting som er storslåtte eller elegante, for eksempel "noble ideals" (edle idealer) eller "a noble effort" (en edel innsats). "Honorable" brukes sjeldnere på denne måten.

Tenk deg en situasjon hvor du vil beskrive en person som er både rik og moralsk god: du kunne si "He is both noble and honorable" (Han er både edel og hederlig). Men hvis du beskriver noen som er moralsk god, men ikke rik eller av høy sosial status, bruker du bare "honorable".

Happy learning!