"Private" og "personal" er to engelske ord som ofte forveksles, selv av morsmålstalere. Hovedforskjellen ligger i hva de refererer til: "private" handler om ting som er hemmelige eller ikke ment for offentligheten, mens "personal" refererer til ting som er relatert til ens identitet, følelser eller eiendeler. "Private" fokuserer på tilgang og konfidensialitet, mens "personal" fokuserer på individuell tilhørighet.

La oss se på noen eksempler:

• Private: "This is private information, don't share it." (Dette er privat informasjon, del det ikke.) Her refererer "private" til konfidensialiteten til informasjonen. Den er ikke ment for andre å se eller vite.

• Private: "We need a private room to discuss this." (Vi trenger et privat rom for å diskutere dette.) Her betyr "private" at rommet er skjermet fra andre, at man har privatliv i rommet.

• Personal: "That's a very personal question." (Det er et veldig personlig spørsmål.) Her refererer "personal" til spørsmålet som berører personens følelser, meninger eller privatliv.

• Personal: "She keeps her personal belongings in her locker." (Hun oppbevarer sine personlige eiendeler i skapet sitt.) "Personal belongings" viser til eiendeler som tilhører personen, ikke nødvendigvis noe hemmelig.

Det er viktig å merke seg at det noen ganger kan være overlapping mellom disse to ordene. For eksempel kan en "private diary" (privat dagbok) også være en "personal diary" (personlig dagbok). Begge ordene beskriver en dagbok som er ment å være hemmelig og personlig, men "private" fokuserer på hemmeligholdelsen, mens "personal" fokuserer på at det er noe som tilhører personen.

Happy learning!