De engelske ordene "quiet" og "silent" brukes ofte om hverandre, men det er en viktig forskjell. "Quiet" betyr at det er lite lyd, eller at lyden er lav. Det kan fortsatt være litt lyd, men ikke forstyrrende mye. "Silent", derimot, betyr fullstendig stillhet – ingen lyd i det hele tatt. Tenk på det slik: "quiet" er en dempet lyd, mens "silent" er fravær av lyd.

Her er noen eksempler:

• Quiet: "The library was quiet." (Biblioteket var stille.) Dette betyr at det var lite lyd i biblioteket, kanskje en hvisking eller blafring av sider, men ikke noe som forstyrret.
• Quiet: "Please be quiet." (Vær så snill å være stille.) Dette er en oppfordring om å redusere lyden, ikke nødvendigvis å bli helt stille.
• Silent: "The room was silent." (Rommet var stille.) Dette betyr at det ikke var noen lyd i rommet i det hele tatt. Absolutt stillhet.
• Silent: "She remained silent." (Hun forble taus.) Dette refererer til fraværet av lyd, i dette tilfellet tale.

Noen ganger kan ordene brukes om hverandre uten at det endrer meningen for mye, men det er viktig å forstå nyansene for å bruke dem korrekt. For eksempel, kan "a quiet night" (en stille natt) ofte være det samme som "a silent night" (en stille natt), men "silent treatment" (den stille behandlingen) kan ikke erstattes med "quiet treatment".

Happy learning!